Innledende orientering

Grunnleggende om regelverk, risiko og risikovurdering

1. Teknologi og regelverk.

Når vi arbeider med elektriske anlegg så behøver vi både å ha en forståelse for de tekniske prinsippene som gjelder og som vi må ta hensyn til for å arbeide sikkert på anlegget, og vi må også ha en grunnleggende forståelse for at det også finnes et nokså omfattende formelt regelverk som beskriver hvordan de elektriske anleggene skal være utformet og hvordan vi kan arbeide med elektriske anlegg for å arbeide sikkert. Det kreves også en forholdsvis stor evne til å se en helhet mellom de tekniske prinsippene som gjelder og det formelle regelverket.

Her ar vi en meget kort beskrivelse av strukturen til det formelle regelverket: Link 

2.1. Elektrisk energi og risiko.

Ved hjelp av elektrisk energi så kan vi utføre store arbeider, for eksempel kjøre en heis med 12 personer ombord opp i 10’ende etasje, eller et elektrisk lokomotiv kan trekke et helt togsett. Det ligger i sakens natur at dersom denne store mengden elektrisk energi “brukes på feil måte” eller “kommer på avveier” så vil dette kunne medføre en stor skade.

Det vil kunne oppstå skader på levende vesener som mennesker og dyr, og denne skaden kan være så omfattende at den får en dødelig utgang. Man kan faktisk si det slik at det faktisk er forbundet med livsfare å arbeide med elektrisk energi. Dette gjelder også i forbindelse med de elektriske anleggene som vi arbeider med på skolen.

Ettersom det faktisk er forbundet med livsfare å arbeide på elektriske anlegg, så er det av stor betydning at vi lærer oss å arbeide med den elektriske energien på en sikker måte, slik at det ikke oppstår skade eller unødvendig fare. Hvis vi utfører arbeidet på elektriske anlegg på en “riktig” og “sikker” måte, så er det svært sjeldent at det skjer noen slik skade.

Et grunnprinsipp som vi arbeider ut i fra, når vi arbeider med elektriske anlegg på skolen, det er at all kobling av elektriske anlegg skal skje på et spenningsløst anlegg, dvs det skal ikke være tilkoblet elektrisk energi, og det skal heller ikke være noen risiko for at anlegget kommer under spenning ved et uhell.

Selv om vårt hovedprinsipp er at de elektriske arbeidene skal skje på spenningsløst anlegg, så vil vi allikevel til slutt, i forbindelse med en elektrisk installasjon komme fram til det punktet at vi skal funksjonsprøve det elektriske anlegget og kanskje også feilsøke, og da må vi jo ha spenning på anlegget for å se om det virker slik som det skal.

All tilkobling av 230V eller 400V spenning skal utelukkende kun skje under tilsyn og ansvar av en ansvarlig faglærer, og som elev så har du aldri lov til å gjennomføre dette på egen hånd.

En annen type risiko som kan oppstå ved arbeide på elektriske anlegg, det er fare for brann eller annen skade på maskiner og/eller bygninger. Vanligvis så vil de elektriske installasjonene som utføres av elever være tilkoblet i så kort tid, og under tilsyn av faglærer, slik at dette ikke skal være noen stor risiko.

Under så skal vi går gjennom og se litt på hvilke typer skade det er som kan kan oppstå i forbindelse med kobling og bruk av elektriske anlegg.

2.2. Kortslutning og lysbueskade.

Hvis man har sett en sveiser som har utført sveising ved hjelp av elektrisk sveiseapparat da vet man i prinsipp hva en lysbue er for noe.

Hvis man fører to eller tre ledere sammen i et 230V eller et 400V anlegg, så vil det oppstå en kortslutning. Dette vil kunne gi en svært kraftig elektrisk utladning og et lysglimt som nærmest vil kunne framstå som en eksplosjon. Det vil kunne være en stor risiko for at det oppstår en forbrenning og skade på huden i ansiktet, på hendene og på andre deler av kroppen.

Hvor kraftig en slik kortslutning blir, vil kunne avhenge litt av hvor i det elektriske anlegget at denne kortslutningen skjer. Skaden vil kunne bli størst dersom kortslutningen skjer nær inntaket til den elektriske installasjonen. Dersom kortslutningen skjer helt ved det elektriske inntaket til en bygning, så vil vi kunne få en kortslutningsstrøm på for eksempel 5.000-10.000 Ampere. Dette medfører da en kjempe stor utladning av elektrisk energi.

Hvis kortslutningen skjer et sted forholdsvis langt ute i et kabelstrekk og i en to-leder kabel som er beskyttet for eksempel av en automatsikring av type B16 (16 Ampere automatsikring, middels rask) så vil vi kunne få en betydelig mindre kortslutning for eksempel 100-200A og automatsikringen vil normalt koble ut i løpet av brøkdelen av et sekund. Dette er allikevel ikke noen kortslutning som vi ønsker oss.

Dersom vi bruker et rimelig universalinstrument for å måle på 230V eller 400V spenning, og vi kobler opp eller stiller inn instrumentet på feil måte, så kan det meget vel hende at instrumentet medfører en kortslutning i kretsen slik at instrumentet eksploderer. Alle slike målinger skal derfor bare skje under tilsyn, ansvar og veiledning i regi av faglærer.

2.3. Elektrisk sjokk som følge av berøring av faseleder og jord.

Dette er den aller farligste formen for elektrisk sjokk som vi kan bli utsatt for av flere grunner.

For det første så blir berøringsspenningen størst. For IT anlegg kan den bli opp til 230V. For TN anlegg så vil den enten kunne bli 230V AC eller også 400V AC.

Ved berøring av flere faseledere så er det en meget stor sjanse for at vi kan få gjennom oss en strømgjennomgang som kan medføre stor og omfattende skade eller død uten at et jordfeilvern slår ut. En automatsikring på 16 Ampere er jo laget for å koble ut ved en belastning på mer enn 16A eller 16.000 mA. Den vil således ikke koble ut ved en dødelig strømgjennomgang på 30 mA, eller mer, med mindre det samtidig oppstår en jordfeilstrøm. Det vil det mange ganger ikke gjøre.

Det vil kunne oppstå oppstå omfattende eller dødelig personskade ved berøring av flere faseledere også ved de elektriske anleggene på 230V eller 400V AC som brukes ved skolene, fordi det ikke finnes noen måte å forhindre dette på annet enn ved korrekt framgangsmåte og korrekt bruk av utstyr.

Det vil derfor være av stor betydning at det er ro og orden i klasserommet og få hendelser som tar bort oppmerksomheten eller som distraherer når vi arbeider med en farlig spenning på det elektriske anlegget.

Det er også veldig viktig at arbeidsrutinene legges opp slik at det ikke kan skje en utilsiktet innkobling av det elektriske anlegget.

2.5 Arbeid under spenning – AUS

Faglærte elektrikere som har gjennomgått spesiell opplæring, som bruker spesielt utstyr som er beregnet for dette, og som følger bedriftens godkjente rutiner for slikt arbeide kan utføre koblingsarbeide med spenning på anlegget. Da dette jo medfører en større risiko, så unngår man det jo hvi mulig, men det kan være nødvendig fordi det vil være meget vanskelig rent praktisk å gjøre anlegget spenningsfritt.

På skolene og under opplæring her, så utfører vi aldri koblingsarbeide med spenning på anlegget fordi dette vil representere en uakseptabel stor risiko.

Skal vi få funksjonsprøvd og testet ut de anleggene som vi bygger, så må vi imidlertid koble til spenning til anlegget, og det vil også kunne være aktuelt å utføre målinger med spenning på anlegget. På denne måten så kommer vi ikke helt unna å jobbe med spenning på anlegget på skolene heller.

Det er viktig å være klar over at ingen elev har lov til å koble til en 230V eller 400V spenning på egen hånd. Dette skal alltid skje under tilsyn og ansvar av en kvalifisert faglærer. Det vil så være opp til ansvarlig faglærer å vurdere om han/hun vil la eleven koble til under tilsyn, eller om faglæreren selv velger å være den som kobler til og fra den farlige elektriske spenningen.